Korean War overview | The 20th century | World history | Khan Academy

Korean War overview | The 20th century | World history | Khan Academy

SUBTITLE'S INFO:

Language: Norwegian, Bokmål

Type: Human

Number of phrases: 433

Number of words: 2643

Number of symbols: 12310

DOWNLOAD SUBTITLES:

DOWNLOAD AUDIO AND VIDEO:

SUBTITLES:

Subtitles prepared by human
00:00
Før vi går inn i den faktiske konflikten i Koreakrigen, skal vi prøve å få en forståelse for det historiske miljøet på veg inn i Koreakrigen. Dersom vi går helt tilbake til seint 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var det som vi i dag ser på som Nord- og Sør-Korea okkupert av det japanske militæret. I 1910 ble den Koreanske halvøya formelt annektert inn i det japanske imperiumet. Japanerne er i hovedsak koliniherre, den imperialistiske makten her Og de har makten på den Koreanske halvøya helt til slutten av 2.verdenskrig. Og det er trolig også verdt å nevne her - det er kanskje verdt å lage mange filmer om dette - at den japanske okkupasjonen ikke var en behagelig okkupasjon for det koreanske folket. De undertrykte det koreanske folket på mange måter: tvangsarbeid, tvangsprostitusjon; de prøvde å utrydde den koreanske språket og den koreanske kulturen. Så dette var på ingen måte en behagelig okkupasjon.
01:01
De var ikke vennlige imperialister. Men vi går raskt fremover til 1945, vi vet at Japan tapte 2.verdenskrig. Og, de to viktigste seiersherrene på de alliertes side - som handler i denne delen av verden - er USA og Sovjetunionen. Og i 1945, kommer Sovjetunionen ovenfra (fra nord). Det er Sovjetunionen, som kommer ovenfra, og til slutt har du amerikanerne som kommer nedenfra. De okkuperste Japan først. Dette er USA. Og de begynner, husker du, på dette tidspunktet - selv om dette på en måte er starten på den kalde krigen - på dette punktet i 2.verdenskrig er USA og Sovjetunionen allierte. Og så, forteller USA på en måte til Sovjetunionen, "Hei! Hvorfor kan vi ikke bare stoppe på den 38. breddegrad?" Og USA trodde ikke engang at Sovjetunionen ville stoppe der. Men det gjorde de faktisk. Og sett fra Sovjetunionen- - det er trolig at de stoppet der - Fordi USA ikke kom dit til samme tid. Så, det var ingen til å stoppe dem fra å gå lenger sør.
02:02
Men det er trolig at Sovjetunionen ville overholde sin side av avtalen slik at de fikk - slik at de ville bli en fortrolig part i forhandlingene i Europa, og kanskje få mer i Europa, som Sovjetunionen kanskje så større betydning av. Så det som skjer etter 2.verdenskrig er at, nord - det somo i dag hovedsaklig er Nord-Korea- blir et område under sovjetisk interessesfære. Alt under den 38.breddegraden er under amerikanske interessesfære. Sovjetunionen insatte denne herremannen rett over her til å lede Nord-Korea, Kim II Sung, eller den delen av Korea som er nord for den 38.breddegraden. På dette tidspunktet, var dette bare sett på som et punkt der Sovjetunionen og USA kunne møtes, der de måtte stoppe. Det var ikke ment å være en faktisk deling av landet. (Men som vi vil se, blir det en faktisk deling av landet.) Men Sovjetunionen innsetter Kim II Sung. Han etablerer, til slutt, et kommunistisk diktatur, i nord, og dette er far til den sittende leder i Nord-Korea. Dette er Kim Jong II sin far. Han blir innsatt i nord.
03:04
I sør, dersom du spoler frem til 1948, er det et forsøk på valg, men de valgene er manipulerte, og denne herremannen, Syngmyn Rhee, kommer til makten. Og selv om han kan se ut som en pen, behagelig mann, var han faktisk ganske hensynsløs, og han er ansett som en sterk mann. Og på begge sider, er dette, nok engang, er dette en av de situasjonene der du ikke kan kalle noen av disse typene snille karer, fordi begge har gjort ganske stygge ting mot hverandre, mot soldatene på begge sider, og mot uskyldige sivile. Men Syngmyn Rhee kommer til makten i sør, og hans mest attraktive trekk , vil jeg tro, for amerikanerne er at han ikke er kommunist. Så du har denne situasjonen: Kommunist-nord over 38.breddegrad; ikkekommunistisk sør, kontrollert av Syngmyn Rhee, støttet av USA. Den andre tingen som skjer er at Sovjetunionen hjelper til med å bygge opp militæret til Nord-Korea. USA er ikke så begeistret for
04:06
et sterkt militære i Sør-Korea. Så det oppstår en militær ubalanse mellom nord og sør. Og selvsagt, vil ingen av disse partene - Kim II Sung vil forene Nord-Korea under sitt styre under sitt kommunistiske styresett. Syngmyn Rhee vil forene Korea under sitt autoritære styre. Så begge plasserer tropper langs grensene. Og hele denne tiden er det trefninger langs grensene. Og bare for gi deg en kontekst, du sier trolig, "Vent, Korea er rett ved Kina, Hva skjer der?" Og dersom du går til Kina i 1949, kom kommunistene til makten, det var en borgerkrig som førte til dette, mellom den kommunistiske lederen Mao Zedong, og nasjonalistlederen Chang Kai Shek. Mao Zedong kommer til makten. Han vil støtte kommunistene i Nord-Korea, særlig fordi noen av kommunistene i Nord-Korea faktisk hjalp til å slåss på den kommunistiske siden i den Kinesiske borgerkrigen.
05:10
Så dette er en viktig faktor. Mao Zedong er interessert i å spre kommunismen. Han liker ikke USA i Sør-Korea Og han føler troskap til kommunistene i Nord-Korea. Så nå kan du spole frem til 25.juni 1950. I nord er det en stor - - mye er stort i nord - nord-koreansk hær, og det er ikke kalt Nord-Korea på dette tidspunktet. Begge ser på seg selv som Korea - konkurrerende regjeringer i Korea. Hæren i nord er disproposjonalt sterkere en hæren i sør. Og så innvaderer de. De ser på dette som sin sjangse til å forene øya. Og de er nesten i stand til å storme gjennom Koreahalvøya. Når dette skjer, FN og spesielt USA - og dette er fordi på dette tidspunktet, boikottet Sovjetunionen Sikkerhetsrådet, så de kunne ikke legge ned veto mot det. FN startet umiddelbart å forsyne sjø- og luftstøtte til Sør-Koreanerne.
06:11
Men det går så raskt at Nord-Koreanerne er i stand til å fortsette marsjen fremover. Innen få dager, innen 1.juli, bestemmer USA seg for å forplikte seg til landstyrker - Fordi vi hadde en betydelig mengde landstyrker i Japan, som ikke er langt unna. For å gi et globalt perspektiv, dette er den Koreanske halvøya, her; og dette er Japan. Jeg vet at jeg sikkert kunne ha funnet et større bilde av det, men Amerika har militære styrker i Japan som de kunne sende, og så... og amerikanerne kommer med makt... går inn i slaget på en mektig måte svært tidlig, men det stopper ikke Nord-Koreanerne. Nord-Koreanerne hadde komt så langt ... de var i stand til å okkupere hele Korea-halvøya bortsett fra det nordøstre hjørnet. De har komt så langt. Her har du byen Pussan, og dette kalles Pussan-kretsen. Og det er på Pussan-kretsen at du har en liten del av en... USA og de koreanske styrkene slo seg sammen og er i stand til å stoppe Nord-Koreanerne,
07:12
og du har en slags stillstand i noen måneder, men mens denne stillstanden foregår er USA i stand til... og spesielt FN, men det er i hovedsak USA, i stand til å bygge opp betydelige tropper innen Pussan-kretsen, men og på dette tidspunktet kommer USA, eller og FN-styrkene under kontroll av Douglas MacArthur, General Douglas MacArthur, som er en interessant karakter. Frem til dette punktet var han i stand til å styre Japan med en jernneve. Han var en svært populær helt i Amerika. Og den sittende presidenten, Truman, hadde problemer med å kontrollere MacArthur spesielt under Korea-krigen. Vi vil få se at MacArthur virkelig oversteg grensene sine gjennom denne krigen. På dette tidspunktet, har du Sør-Koreanere og amerikanere i et hjørne her inne i Pussan-kretsen. Det ser ut som om Nord-Korea er på tampen av seier, men USA er i stand til å bygge opp styrker.
08:12
Og Korea-krigen begynner virkelig å bli et risikospill. jeg vet ikke om du noen gang har spilt spillet Risk, men hver gang det er noens tur, er de i stand til å spre styrkene sine men så blir de samlet inn. Og den andre siden er i stand til å komme tilbake. Vi vil se at resten av Korea-krigen i hovedsak er frem- og-tilbake mellom kommunistene i nord, støttet av kineserne, selv om kineserne enda ikke er i krigen offisielt; og amerikanerne i sør. Og den første virkelig smarte tingen MacArthur gjør er at han sier, "Hør her, istedenfor å prøve å slåss dere gjennom de koreanske styrkene som er her, istendenfor å prøve å slåss oss gjennom alle disse koreanske styrkene som er her, hvorfor kan vi ikke bare gå rundt dem? Og hvorfor ikke bruke marinen til å gjøre en landgang av en hær i Incheon. 15.september har du alle typer sammenstøt her. USA har en landgang fra sjø, så de sendte tropper fra alle disse stedene. De hadde en landgang i Incheon som er nær Soul. De går i land rett over ... de går i land i Incheon,
09:14
som er cirka der (jeg er ikke veldig nøyaktig her) Og det som er interessant er at det i alle slag, alle disse koreanske troppene her, er at de har forsyningslinjer. De måtte ha mat, forsyninger, og nye tropper herifrå, og jo lenger inn du går i fiendtlig territorium, jo mer strekt blir troppene dine. Strategien er, istedenfor å slåss gjennom dette hva om vi går rundt dem og er i stand til å sette i land betydelig mengde styrker akkurat her, for øyeblikkelig å ødelegge forsyningslinjene til Nord-Koreanerne? Og det er det amerikanerne gjør, og lykkes med. McArthur ser ut som et geni her, og han er i stand til å ta tilbake Seoul; han er i stand til å ta den Nord-Koreanske hovedstanden på dette tidspunktet - PyongYang - og så marsjerer amerikanerne nord. Plutselig, det startet med at Nord-Koreanerne var i stand til å gå nedover, og plutselig var amerikanerne og Sør-Koreanerne i stand til å gå oppover, og de følte seg riktig bra med seg selv. Og hele tiden, prøvde Truman å holde McArthur under kontroll. McArthur er begeistret. Han er full av selvtillit. Han tror at troppene
10:15
vil være hjemme til jul. Han tror ikke at Kina mener alvor med å støtte Nord-Koreanerne. Og han ser nesten ut til å ville starte en kamp med Kina fordi han vil kanskje utrydde kommunismen i Kina også. Han er på en måte ute på et oppdrag for å utrydde kommunismen fra hele Asia. Truman sier "begrens krigen: ikke kryss Yalu-elva, og vær forsiktig. Ikke... du vet, start angrep på kineserne her oppe for å irritere dem. Du kommer til å få dem inn i krigen." McArthur tar ikke dette for alvorlig. Han sier også "Hør her. Jeg må starte bombing over Yalu-elven, slik at kineserne ikke vil være i stand til å sende tropper og forsyninger for å hjelpe Nord-Koreanerne." Så han marsjerer opp, full av selvtillit, langs Yalu-elven. Og hele tiden forbereder kinerserne, under Mao Zedong, en ganske stor hær. De er i stand til å gjøre dette hemmelig; de er i stand til å marskere om natten,
11:15
og de har den politikken at dersom spionfly flyr over, skal alle de kinesiske soldatene stå stille. Og dersom de ikke står stille, skal noen andre skyte dem. Alle vil stå stille, sli at ingen kan oppdage dem ovenfra. Dette er en form for hemmelig styrkeoppbygging på den andre siden av Yalu-elven, og hele tiden er MacArthur veldig selv- sikker på hva som skjer der. Men så kan du spole frem til slutten av oktober - amerikanerne tror at de er på nippet til å vinne Koreakrigen, og plutselig krysser kineserne Yalu-elven. Amerikanerne visste ikke engang at kineserne hadde store styrker klare til å krysse. Og nå har du - nok engang, dette er som Risk-spillet - kineserne over de tar armerikanerne på senga og de prøver å engasjere dem noen ganger. Amerikanerne var ikke sikre om kineserne mente alvor og de slår tilbake men så blir det klart at ja, kineserne er seriøse. Til slutt er kineserne i stand til å skubbe amerikanerne og sør-koreanerne hele veien tilbake slik at de var i stand til å ta tilbake Seoul. Men igjen, slik som i spillet Risk,
12:15
er kineserne spredt tynt utover, amerikanerne og Sør-Koreanerne og alle de andre FN-troppene (selv om FN-troppene i hovedsak er amerikanerne) i stand til å regruppere, og i mars har Seoul vært på ulike hender fire ganger. I mars ble de i stand til å gjenerobre Seoul igjen. På dette tidspunktet forteller McArthur - som har stor selvtillit - kineserne at "dere har egentlig tapt": harn prøver til og med å få lov til å bruke atomvåen mot kineserne. Til en viss grad tenker han til og med at han ikke trenger Trumans tillatelse til å stoppe. Det virker som han er ivrig på å skubbe kineserne lenger bak selv om de på en måte overrasket ham den første runden. Truman har fått nok av denne "løse kanonen" som tror han kan avrunde og bruke atomvåpen om han vil. "Willy-nilly" og Truman avskjediger McArthur i april 1951. På dette tidspunktet har det startet skyting nær 38 breddegrad -
13:20
så du starter å få uro langs grensen rett over der. Og begge sider tenker at slutten på krigen er nært forestående: "Ok, vi er tilbake til der vi begge starte. Vi burde begge stoppe her." Men forhandlingene, tok dessverre over 2 år, og det er masee fram og tilbake om hva en bør gjøre med krigsfanger, og resten. Men, det tok til slutt 2 år slik at 27.juli 1953, ble våpenhvileavtalen undertegnet mellom de to partene. Og jeg ønsker å gjøre det klart en våpenhvileavtale er ikke en fredsavtale det er ikke å si at vi er begge enige om at dette er grensen til våre to nye land og at vi nå har fred med hverandre. Alt en våpenhvile betyr er at vi skal slutte å slåss. Det er ikke en formell slutt på krigen. Så i teorien er Nord- og Sør-Korea enda i dag, i krigstilstand. Og fram til i dag, jeg tar opp denne videoen i 2011; kanskje det om noen år inn i fremtiden, vil være mulig at de vil ikke lenger være i en offisiell krigstilstand. Men de er i en offisiell krigstilstand under en våpenhvile. De har akkurat blitt enige om å slutte å slåss.
14:22
Så alt i alt har du dette store blodige slaget med alle disse fryktelige tingene på begge sider; Når Syngman Rhee satt - i den første tiden når Nord-Koreanske tropper kom inn over Sør-Korea, fenglset han en mengde folk på forhånd som han mistenkte for å være kommunister. Når vi snakker om "folk" snakker jeg noen ganger om hele familier. Og når han trakk seg tilbake tillot han massakre på store mengder folk som var under mistanke for å være kommunister. Og dette var ikke bare millitære menn; det var kvinner, det var barn, det var hele familier. Så han er skyldig i det. Og Kim II Sung er like skyldig; når Nord-Koreanske soldater infiltrerte Sør-Koreanske Seoul, begikk de overgrep og drepte sivile gilser, drepte alle intellektuelle i områdene. På begge sider var dette en forferdelig krig. Og for å få en følelse av hva som skjedde, Korea er et stort land. Men du har innen Korea sivile drap
15:22
1,5-3 millioner sivile drap, og trolig er det cirka 2 millioner. Og dette forteller deg hvor stygg krigen er du kan ikke engang anslå hvor mange folk som døde, til nærmeste 500 000. Du bare vet ikke hva som skjedde; 2 millioner folk døde i et land som ikke er for stort. Du har 30 - alt i alt du har cirka 40 000 amerikanske soldater som døde. Kina, kinensiske tap, (avhengig av overslaget) er rundt 400 000 soldater. Jeg mener, overslagene er over alt. Nord-Koreanske tap var i samme størrelsesorden av soldater. Sør-Korea tapte, flere hundretusenvis av soldater. Du hadde dette store blodige slaget - denne blodige krigen, vil jeg si - som egentlig endte med et utbytte som ikke var så ulikt der det startet

DOWNLOAD SUBTITLES: